Tilbake

Lanternefest.

For å gi et bakteppe til lanternefesten, tillater vi oss å «stjele» denne ganske utførlige beskrivelsen fra en annen steinerskole:

Lanternetid er mørketid. Her oppe i Nord er naturen og lyset om sommeren så fascinerende at vi lett lar oss belives av lyset og livet rundt oss. Det tunge forsvinner lett i sommerens lys. Men når høsten kommer med storm, kulde og mørket – og sola blir borte så lenge – da må vi ikke la oss overvelde. Det gjelder å ta noe av sommerens lys med inn i mørketiden.

Vi tenner vårt eget indre lys – og våkner opp i tankene. Men på Lyktefesten lyser vi ikke bare for oss selv – vi løfter lanternene litt opp og ser rundt oss i skumringen og ser hvem vi har rundt oss, og går i samlet flokk mens vi synger de kjente sangene. Vi minnes St. Martin fra Tours, som levde i Frankrike i det tredje århundre etter Kristus. Han som satt ridder-kledd på sin hest og delte sin kappe med den fattige tiggeren. Han ble munk og senere biskop. Med all sin mildhet og omtanke for andre samlet han mange unge mennesker rundt seg. Disse dannet senere klosteret Marmoutier utenfor Tours.

Vintermørket kan lett påvirke sjel og sinn, men ett lite indre lys og litt omtanke for våre medmennesker hjelper oss fremover i tiden før sola kommer tilbake.

Lanternefesten og Martinsdagen feires tradisjonelt den 11. november (Martinsmesse), og er også en avskjedsfest til solen

Hos oss på StiA har vi i mange år arrangert Lanternefesten på Hvalstrand for 1.- 4.klasse; med elever, foreldre og lærere samlet i et langt tog, som beveger seg langs stranden med lys og sang i høstkvelden.

Rundt et stort bål rett inne i lia, eller helt nede ved sjøkanten, toner sangen ut i mørket «Lys over landet...», og 3.klasse fremfører et lite spill om St.Martin, som med sitt indre lys og varme omtanke deler generøst og medmenneskelig med den fattige, forfrosne tiggeren.

Så kaller barna på Morten Lyktemann, og en ukjent stor skikkelse iført lang kappe, og med lykt i den ene hånden og en stor kurv i den andre, dukker frem. Taust, men vennlig, deler han  ut sol-, måne- og stjerne-formede småkaker til barna, før han forsvinner, like stille som han kom. Nå er den stemningsfulle festen slutt, og alle går hver til sitt.